ihendehaver
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ihendehaveren, ihendehavere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ihendehaveren
ubestemt form flertall
ihendehavere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ihe`ndəhavər]
ETYMOLOGI
første ledd jf. uttrykket få noe i hende; annet ledd -haver
BETYDNING OG BRUK
særlig økonomi, jus
person som har noe i hende, er i besittelse av noe (især
verdipapir)
| jf. ihendehaverpapir
SITAT
-
ihændehaveren af den indbemeldte forkomne pante-obligation(Den Norske Rigstidende 03.03.1825/4)