Det Norske Akademis Ordbok

idylliker

idylliker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; idyllikeren, idyllikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
idyllikeren
ubestemt form flertall
idyllikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[idy´l:ikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av idyll med suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 dikter som skildrer idylliske forhold
; idylldikter
SITATER
  • den moderne idylliker Nordahl Grieg
     (Dagbladet 1932/20/3/4)
  • den danske barokkoversettelse av den engelske idylliker Robert Herrick (1591–1674)
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 179 1942)
  • den som fremdeles tror at Vilhelm Krag bare er en idylliker, bør følge «århundrets sørlending» til de idylliske sørlandsbyene
     (Gunvald Opstad Fandango! 246 2002)
2 
litterært
 person som ser idyll, harmoni overalt
; person som dyrker, er opptatt av, lengter etter idyll
SITATER
  • det vi «idyllikere» går og tuller med, er realiteter i den store helhet!
     (Johan Borgen Mitt hundeliv 58 1971)
  • jeg vil ikke fremstå som idylliker, men det kan ikke være meningen at vi skal være opphisset av sosial indignasjon 24 timer i døgnet
     (Aftenposten 21.03.1987/28)