idumeer
substantiv
BØYNINGen; idumeeren, idumeere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
idumeeren
ubestemt form flertall
idumeere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[idume:´ər]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av latin Idumaea (stedsnavn);
navn på landområde i Palestina, sør for Judea
BETYDNING OG BRUK
bibelspråk, om forhold i hellenistisk
tid
medlem av et folkeslag som levde i området Idumaea (og
som f.eks. i Mosebøkene kalles Edom)
| jf. edomitt
SITATER
-
sammen med ham [dvs. Gorgias] var idumeerne, som hadde kontroll over noen strategisk beliggende festninger, til stor plage for jødene(2 Makk 10,14)
-
etter at romerne kom, inngikk idumeerne avtaler med dem til sin fordel under skiftende makthavere i riket(Bergens Tidende 24.12.1982/4)
-
kong Herodes var en brutal, forhatt hersker. Han var romernes klientkonge og dessuten egentlig ikke engang jøde, men idumeer(VG 21.12.2014/32)| jf. klientkonge