edomitt
substantiv
BØYNINGen; edomitten, edomitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
edomitten
ubestemt form flertall
edomitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[edomi´t:]
ETYMOLOGI
fra et hebraisk adjektiv med grunnbetydning 'rød', til navnet Edom, som er
et (til)navn på Esau, den av patriarken Isaks sønner som skal ha grunnlagt
det gammeltestamentlige kongeriket Edom og videre
ble regnet som stamfar til folkeslaget der, mens hans bror Jakob (Israel)
skal ha grunnlagt kongeriket Israel; betegnelsen kan også spille på
landområdet Edoms rødlige fjell; jf. engelsk Edomite, fransk édomite og suffikset -itt
BETYDNING OG BRUK
bibelspråk, i Det gamle testamentet
medlem av et folkeslag som levde i fjell- og ørkenområdet
Edom, sør for Judariket, Moab og Dødehavet (og som i århundrene omkring
Jesu fødsel kalles Idumaea)
| jf. idumeer
SITATER
-
Esau, stamfar til edomittene i fjellandet Se’ir(1 Mos 36,9)
-
du skal ikke avsky edomitten, for han er din bror(5 Mos 23,7)
-
Esaus efterkommere blev kalt edomiterne. Og dette folket blev undertvunget av Saul og David. Herodes den Store var edomitt