Det Norske Akademis Ordbok

ideolog

ideolog 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ideologen, ideologer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ideologen
ubestemt form flertall
ideologer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ideolå:´g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk idéologue, av ideo-, til gresk idea 'utseende, form, begrep, tanke', og -logue; se -log, til idéologie, se ideologi
BETYDNING OG BRUK
person som er med på å bestemme en ideologi, et grunnleggende tankesystem (og sørge for at den får utbredelse i et samfunn, i en organisasjon e.l.)
EKSEMPEL
  • Halvdan Koht ble Arbeiderpartiets ideolog i språkspørsmål
SITATER
  • en tyskanløben ideolog
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 148)
     | om person som hengir seg til abstrakte spekulasjoner og mangler sans for realiteter
  • saadanne ideologer er værre end skurke!
     (Jonas Lie Faste Forland 226 1899)
  • [en] forestilling, som vi kritikkløst har overtatt fra renessansens humanister og klassicismens ideologer
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 52 1928)
  • Jæger er ikke lenger den nesten iskalde utopiske ideologen
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 73 1996)