Det Norske Akademis Ordbok

identikit

identikit 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; identikitet, identikits
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
identikitet
ubestemt form flertall
identikits
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[identiki´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk identikit; av identi-, til identity 'identi(tet)' og kit 'utstyr, sett'; jf. kit
BETYDNING OG BRUK
politivesen, sjelden
 bilde eller portrett av person som politiet ønsker å avhøre, vite mer om e.l., konstruert ved å stille sammen trekk som er beskrevet av vitner
; fantomtegning
SITAT
  • tegneren [NN] laget flere utkast til et såkalt «identikit» av liket som ble funnet på Hvaler
     (Dagbladet 1974/117/23/7)