kit
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kitet, kits 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kitet
ubestemt form flertall
kits
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kit:]
ETYMOLOGI
fra engelsk kit 'pakke'
BETYDNING OG BRUK
pakke, skrin med utstyr, hjelpemidler
; utstyrspakke
| jf. førstehjelpskit
SITAT
-
spader, hakker, kokekar og annet husgeråd er bare noe av innholdet i de skreddersydde pakkene, eller «kits» som de helst kalles(Dagens Næringsliv 23.10.2001/24)