idding
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; iddingen, iddinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
iddingen
ubestemt form flertall
iddinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i`d:iŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Idd med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Idd i Østfold