høyvekt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
vekt til å veie høy på
; veieanlegg (med tilhørende bod eller skur) for høylass
UTTRYKK
høyvekta på/i Moss
om unøyaktig måling
-
han blander mel og vann og gjær og salt etter høyvekta i Moss
2
porsjon høy som veies på én gang
SITAT
-
paa laaven gled høivegtene kjapt over bismerkroken