høyttravende
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[høi´trav(ə)nə]
ETYMOLOGI
etter tysk hochtrabend, annet ledd presens partisipp av trave; opprinnelig om hest 'som støter rytteren høyt under
trav og derfor er vanskelig å ri'
BETYDNING OG BRUK
litterært
affektert høytidelig
; oppstyltet
; svulstig
SITATER
-
[hun satt] med taarer i øinene over et høittravende elskovsdigt
-
med store gebærder og højtravende ord talte han
-
[de hadde] forfattet høitravende dokumenter
-
det synes kanskje noe merkverdig og høyttravende, men ingenting er mer alminnelig enn det at vi gjør fremstøt som vi ikke overskuer konsekvensene av