høytide verb MODERAT BOKMÅLhøytidet, høytidet, høytiding preteritum høytidet perfektum partisipp høytidet verbalsubstantiv høytiding FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[høi`tidə] ETYMOLOGI jf. høytid BETYDNING OG BRUK litterært høytideligholde ; markere ; feire SITAT hundreaarsdagen for ham hadde ogsaa været høitidet (Peter Egge Inde i Fjordene 357 1920)
