Det Norske Akademis Ordbok

høystatus

høystatus 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
dannet ved løsrivelse av første ledd i sammensetninger som høystatusgruppe, høystatusyrke
BETYDNING OG BRUK
også brukt som subjektspredikativ
 høy sosial status
; stor prestisje
SITATER
  • skikkelig politiarbeid er å jakte på en stor kjeltring … Spaning er høystatus. Trafikkpoliti er lavstatus
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver 116 2009)
  • designduoen Arne og Carlos …, sier hjemmelaga er den nye høystatusen
     (Stavanger Aftenblad 03.09.2010/6)
  • røyking har i dag ikke den høystatus som før, og blir derfor oppfattet som en «arbeiderklassesykdom»
     (Aftenposten 13.04.2015/12)