høysetesmann
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, sjelden, om forhold i norrøn tid
mann som har plass i høysete (nær konge eller høvding)
SITAT
-
høgsætes-mand være hos Tore Bjarkøj| ha en hedersplass ved (nær) høysetet