Det Norske Akademis Ordbok

høynelse

høynelse 
substantiv
UTTALE[høi`n(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til høyne, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært, nå sjelden
 det å høyne(s), heve, foredle
EKSEMPEL
  • høynelse av åndslivet
SITAT
  • han bare fremkommer med noen saklige opplysninger eller litt begrepsavklaring til høynelse av nivået i den affektbetonte debatt
     (Brynjulv Bleken Norskfilologene og sprogspørsmålet 13 1970)