Det Norske Akademis Ordbok

høylove

høylove 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært, bibelspråk
 love, prise høyt
SITATER
  • fra solens opgang til dens nedgang er Herrens navn høilovet
     (Sal 113,3 eldre oversettelse; 1930: skal Herrens navn være lovet)
  • han blev ved at højlove hertugindens ædle kristenkjærlighed
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 548)
  • i adjektivisk perfektum partisipp, substantivert
     
    saa far da, du landets højlovede, hen
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 93 1904)
  • i adjektivisk perfektum partisipp, substantivert
     
    igjen spurte øverstepresten: «Er du Messias, den Høylovedes Sønn?»
     (Mark 14,61; 2011: sønn av Den velsignede)