Det Norske Akademis Ordbok

høykirke

høykirke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter engelsk high church; jf. høy
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, især om Den anglikanske kirke
 parti, retning som strengt holder på den episkopale kirkeforfatning og den katoliserende liturgi
SITATER
  • høykirke og indremisjon, alle slags avskallinger og sekter, retninger som fordømmer hverandre
     (Bergens Tidende 06.11.1997/32)
  • våre [norske] kulturinstitusjoner er unge, og vi har aldri hatt noe hoff eller en høykirke
     (morgenbladet.no 23.09.2003)
  • svenskene har … alltid hatt en høykirke med en mer selvstendig posisjon, en modell som likner de katolske landene
     (forskning.no 17.04.2008)