Det Norske Akademis Ordbok

høyferdig

høyferdig 
adjektiv
Informasjon
BØYNINGhøyferdig
nøytrum
høyferdig
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter svensk högfärdig, avledet av högfärd 'stolthet, arroganse'; jf. -ferdig
BETYDNING OG BRUK
litterært
 som oppviser (eller er uttrykk for) arroganse, at man tror seg bedre enn andre
; oppblåst
 | jf. hofferdig
SITATER
  • jeg er ikke høiferdig av natur
     (Nils Collett Vogt Fra gutt til mann 352 1932)
  • her er det viktig at vi som er sosialdemokrater ikke blir høyferdige
     (Aktuell 1969/nr. 9/35 Reiulf Steen)
  • dette høyferdige ønsket, fremført med et tonefall som hørte hjemme i en forretningsprotokoll
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 285 1989)