Det Norske Akademis Ordbok

høyenloft

høyenloft 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[høi´(ə)nlåft]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd foreldet akkusativ maskulinum av høy, hentet fra balladestil; jf. variantformen høyloft
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende
 øverste stokkverk i trehus
SITATER
  • [et folk] som en dag henter ned kronings-skrudet fra høienloft og næste dag gaar i fante-laser
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 49 1901)
  • det var en ovnsstue med flat himling, under høienloftet
     (Sigrid Undset Husfrue 444 1921)