høye
verb
MODERAT BOKMÅLhøyet, høyet, høying 
preteritum
høyet
perfektum partisipp
høyet
verbalsubstantiv
høying
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[høi`ə]
ETYMOLOGI
avledet av høy
BETYDNING OG BRUK
arbeide med høy, særlig med å få det i hus
SITATER
-
naar i onnen fader slaar, saa gaar jeg med og flittig høer(Paul Botten-Hansen Huldrebrylluppet 130 1851)
-
han maatte gjøre onnen [våronnen] mo alene: saa kom høiingen og han blev rent opraadd