høggenatt substantiv BØYNINGen genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en UTTALE[hø´g:ə-] ETYMOLOGI etter norrønt hǫggunátt; første ledd til hǫggva 'hugge; slakte'; jf. hugge BETYDNING OG BRUK arkaiserende, om forhold i norrøn tid midtvinternatt (12. januar) ; hokunatt ; håkenatt SITAT forhen havde man helligholdt julen høgge-nat, det var midvinternat (P.A. Munch (oversetter) Norges Konge-Sagaer I side 65 1859)
