høbrun
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd brun (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
øvre kant av en hø, et
rundaktig fjell
SITAT
-
du kan daglig se hvorledes den [dvs. solen] arbeider sig op indtil høbrunen er nået og sommeren helt er seierherre