hærte verb BØYNINGhærtet, hærtet, hærting preteritum hærtet perfektum partisipp hærtet verbalsubstantiv hærting FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[hæ`rtə] ETYMOLOGI avledet av helvt, halvt; jf. halv BETYDNING OG BRUK 1 dialektalt dele likt 2 dialektalt skyte til halvparten hver
