Det Norske Akademis Ordbok

hærmann

hærmann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter norrønt hermaðr
BETYDNING OG BRUK
1 
arkaiserende eller dialektalt
 kriger
; stridsmann
SITATER
  • jf. dramatittelen
     
    Hærmendene på Helgeland
     (Henrik Ibsen 1873)
  • hundred hærmænd under våben
     (Henrik Ibsen Digte 11 1875)
  • da han endelig stod i fuld stas, var han rigtig en hærmand i rustning
     (Johan Bojer Samlede verker IV 28)
  • norske vikingers hjelpeløse raseri over de danske kystboer som forsvinner inn i landet som en vikende skodde når hærmennene kommer
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 86 1976)
     | fra artikkelen «I denne natt …» (1943)
  • ulike kongsemner samlet flokker av hærmenn rundt seg
     (Romsdals Budstikke 18.06.2012/26)
2 
litterært, overført
 mann som kjemper for en sak
; stridsmann
SITAT