hæ
interjeksjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hæ], [hæ:]
BETYDNING OG BRUK
muntlig, brukt (gjentatt) til å gjengi
i hvert støt i en (ofte hånlig, rå) latter
| jf. ha
SITATER
-
de, som skulde snydes, sad og lo: hæ, nu gik det nok snart varme i maskineriet
-
jf.det var en tung og gjallende latter, en slik hæ-hæ-hæ-latter som bare berusede menn i femtiåra kan finne på å framføre(Jon Øystein Flink Ole-Kristian Oksrød 156 2003)