Det Norske Akademis Ordbok

håndlag

håndlag 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; håndlaget
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
håndlaget
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. norrønt handlag, dansk håndelag; første ledd hånd, trolig opprinnelig verbalsubstantiv til legge hånd på i betydningen 'utføre med hånden/hendene'; jf. uttrykk som legge hånd på verket, legge siste hånd på verket og substantivet lag
BETYDNING OG BRUK
(riktig, hensiktsmessig) måte å føre hendene på under et arbeid
; (naturlig) dyktighet, ferdighet til å utføre et visst (praktisk) arbeid
; (godt) grep
; hendighet
 | jf. lag
EKSEMPLER
  • ha godt håndlag
  • ha det rette håndlaget
  • hun er ingen stor kunstner, men hun har et visst håndlag
SITATER
  • hvor skuespilleriet triumferer høiest er i produkter av specialister som er født med haandlaget
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 164 1915)
  • dialektalt
     
    en mester og to gamle svender kom i bageriet [og] berømmede hans haandelag
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 28 1916)
  • [samene] fik bedre håndlag til at skjøtte jorden
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 43 1919)
  • [NN] har et fikst håndlag [som komponist]
     (Dagbladet 1933/71/2/4)
  • han hadde ikke håndlaget, men kanskje du har
     (Erling Winsnes Sagadagen gryr – 165 1934)
  • [han hadde] et handlav med barn
     (Gabriel Scott Skipper Terkelsens levnetsløp 25 1935)
  • dialektalt
     
    la du merke til det haandelag hun hadde til at faa gjærdet istand
     (Johan Bojer Samlede verker IV 160)
  • Astrid hadde ikke Ingeborgs handlag i fjøs og stue
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • å ha slikt håndlag i så ung alder
     (Stig Sæterbakken Siamesisk 8 1997)
  • jeg kunne også se hvilket utmerket håndlag Elena hadde med søsterens to små sønner
     (Hans Petter Blad I skyggen av små menn midt på dagen 54 2002)
  • de [utfører] sine gjøremål ytterst tregt og omstendelig, med litt klønete håndlag
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)