hålling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hållingen, hållinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hållingen
ubestemt form flertall
hållinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hå`liŋ]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -ing av stedsnavnet Høylandet med lokal uttale
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Høylandet i Trøndelag