hytt - Det Norske Akademis ordbok

hytt

substantiv

BØYNINGen

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[hyt:]

ETYMOLOGI

trolig med betydningen 'slumpetreff' og beslektet med hitt, til hitte

BETYDNING OG BRUK

UTTRYKK

i hytt og vær

(se vær)

på måfå

; på slump

; ut i det blå

[jeg] bandte storslagent hen i hyt og veir

(Knut Hamsun Sult 91–92 1890)
hun svarte i hyt og veir

(H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 159 1916)
man er ikke lykkelig bort i hytt og veir

(Ronald Fangen Nogen unge mennesker 64 1929)
faren snakket i hytt og vær

(Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 73 1989)

i hytt og pine

(sammenblanding (kontaminasjon) av uttrykkene i hytt og vær og død og pine)

muntlig

i hytt og vær

[plassere] tippetegn i hytt og pine nedover kupongen

(Morgenavisen 06.03.1958/6)
være linselus og gi intervjuer i hytt og pine

(Viggo Johansen et al. Vi som styrer Norge 193 1992)
han kan ikke drive på og anmelde folk i hytt og pine

(Ingeborg Arvola Kniven i ilden 276 2022)

i hytt og pine vær

| i hytt og pinevær

muntlig

i hytt og vær

i hytt og pine vær legger de ivei og regner, og kan på papiret trylle frem de vidunderligste tall

(Rjukan Dagblad 05.08.1938/2)
den tid er forlengst forbi da vi sender misjonærer i hytt og pinevær uten tilsyn

(Brobyggeren 1999/nr. 1/7)

i hytt og gevær

(omdannelse av i hytt og vær, påvirket av gevær)

muntlig, til dels spøkefullt

i hytt og vær

de parkerer i hytt og gevær på fortau og fotgjengeroverganger

(Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)