hytt - Det Norske Akademis ordbok

hytt

substantiv

BØYNINGen

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[hyt:]

ETYMOLOGI

trolig med betydningen 'slumpetreff' og beslektet med hitt, til hitte

BETYDNING OG BRUK

UTTRYKK

i hytt og vær

(se vær)

på måfå

; på slump

; ut i det blå

[jeg] bandte storslagent hen i hyt og veir

(Knut Hamsun Sult 91–92 1890)
hun svarte i hyt og veir

(H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 159 1916)
man er ikke lykkelig bort i hytt og veir

(Ronald Fangen Nogen unge mennesker 64 1929)
faren snakket i hytt og vær

(Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 73 1989)

i hytt og pine

(sammenblanding (kontaminasjon) av uttrykkene i hytt og vær og død og pine)

muntlig

i hytt og vær

når vi [Harald Heide-Steen jr. og sr.] treffes, … ender det gjerne med en liten improvisasjon, en dialog i hytt og pine

(Dagbladet 1978/298/18/2)
alltid når det skjer et [bil]uhell, stimler det av folk som slenger fra seg bilene i hytt og pine

(Sunnmørsposten 1984/149/4/7)
være linselus og gi intervjuer i hytt og pine

(Viggo Johansen et al. Vi som styrer Norge 193 1992)

i hytt og gevær

(omdannelse av i hytt og vær, påvirket av gevær)

muntlig, til dels spøkefullt

i hytt og vær

de parkerer i hytt og gevær på fortau og fotgjengeroverganger

(Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)