hyfse
verb
MODERAT BOKMÅLhyfset, hyfset, hyfsing 
preteritum
hyfset
perfektum partisipp
hyfset
verbalsubstantiv
hyfsing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hy`fsə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; jf. hufse
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITATER
-
bort til sin officer fór han, hyfset ham paa ryggen og løp med ham
-
[han] hyfset … av sig skræppen
-
han lettet på hodet for å hyfse hårluggen vekk fra øinene