hvitten substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[vi`t:(ə)n] ETYMOLOGI verbalsubstantiv til hvitte BETYDNING OG BRUK foreldet det å hvitte ; overstryking med kalkvelling SITAT maling og hvidten af døre og lofter (Jonas Lie Samlede Digterverker IX 184)
