Det Norske Akademis Ordbok

huserer

huserer 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; husereren, huserere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
husereren
ubestemt form flertall
huserere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[huse:´rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk Hausierer, jf. husere
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold, sjelden
 person som selger varer ved dørene
SITAT
  • huserer for leketøi antas
     (Arbeiderbladet 1924/291/10/6)