Det Norske Akademis Ordbok

hurv

hurv 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; hurven, hurver
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hurven
ubestemt form flertall
hurver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hurv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
muntlig, mest i bestemt form entall
 (uordnet) flokk
; hop
EKSEMPEL
  • hele hurven
SITATER
  • [han har det] største talent av hele hurven!
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 102)
  • her var da bikkjerne vaakne – en hel hurv av dem stormet indpaa ham
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 169 1925)
  • den eldste kom drassende på en søppelsekk, bøtte og langkost, alt i en hurv
     (Nils Johan Rud Spinnehjulet 207 1986)
     | i en uordnet mengde