Det Norske Akademis Ordbok

hurten

hurten 
substantiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu´rt(ə)n]Uttale-veiledning
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
i hurten og sturten
 (etter nederlandsk met horten en stooten 'med rykk og støt', til horten 'bevege seg i støt eller spring' og stooten 'støte')
over hals og hode
; i hui og hast
; hodekulls
  • vennen strøg afsted i hurten og sturten
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 111 1916)
  • de [hadde] gjort det på hans kontor, i hurten og sturten mens forværelsesdamen var ute til lunsj
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer 210 1999)
  • i hurten og sturten innfant [jeg] meg i brasseriet ved Egertorget
     (Pål Gerhard Olsen Nattmusikk 154 2005)