Det Norske Akademis Ordbok

hurragutt

hurragutt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu´r:a-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd hurra (interjeksjon)
BETYDNING OG BRUK
munter, lettlivet fyr, gutt som gjerne er med på vilter moro og eventyr
 | jf. hurrajente
SITATER
  • han var styrmand og hurragut og hei, vil du gaa!
     (Vilhelm Krag Viser og vers 64 1919)
  • [Harald Hårfagre] var en hurragutt som vilde ha makt. En røver
     (Sven Elvestad og Per Krohg 13 mennesker 76 1932)
     | intervju med Macody Lund
  • selv spøkefuglene og hurraguttene, de som pleide føre an i leven og munterhet, hadde mistet humøret
     (Max Mauser En hai følger båten 111 1939)
  • Cuervo-klubben var et slags frimurerskap av hurragutter
     (Torgrim Eggen Gjeld 60 1992)
  • gamle hurragutt! Det var det jeg kalte Goggen
     (Tore Tveit York pub 154 2002)