huring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; huringen, huringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
huringen
ubestemt form flertall
huringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu:`riŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Hurum med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor på eller er fra Hurum i Akershus fylke
SITAT
-
81-årig huring som skøyteskipper(Fremtiden 1968/170/8/4–7)