Det Norske Akademis Ordbok

hungre

hungre 
verb
MODERAT BOKMÅLhungret, hungret, hungring
preteritum
hungret
perfektum partisipp
hungret
verbalsubstantiv
hungring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ho`ŋrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av hunger
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 føle, lide hunger
; sulte
SITATER
  • himlens dugg gav manna-kager, da de kårne hungred før
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 236)
  • er du fattig, lille Lajla, og hungrer?
     (Jens Andreas Friis Lajla 150)
  • veldædighetsforestillinger til fordel for den hungrende befolkning
     (A-magasinet 02.06.1927/7)
  • hun hungret etter kaffe så ganen var helt tørr
     (Oppland Arbeiderblad 02.04.1960/12 Sigurd Lybeck)
     | i føljetongen «Livets dans i Oladalen»
UTTRYKK
hungre en ut
sulte en ut
 | jf. uthungre
2 
overført
 føle sterkt savn (av), sterk trang (til)
; lengte (etter)
SITATER
  • salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes
     (Matt 5,6)
  • hans sjæl hungret efter liv
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 42 1919)
  • mod skønhed hungrer tiden
     (Henrik Ibsen Digte 162 1875)
  • hungrende etter noe de ennå ikke visste hva var
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød 168 1997)