Det Norske Akademis Ordbok

hundring

hundring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; hundringen, hundringer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hundringen
ubestemt form flertall
hundringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu`ndriŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av hundre med suffikset -ing; jf. hundrings
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 hundrekroneseddel
; hundrelapp
; hundrings
SITATER
  • han tok opp en bunke pengesedler og krøllet sammen en hundring
     (Dagbladet 1970/158/9/3)
  • den hundringen, sa Alf fortenkt, den varer jo ikke lenge
     (Torfinn Haukås Svindlere 135 1976)