hundeflir
substantiv
BØYNINGet / en 
genus
nøytrum / maskulinum
ubestemt artikkel
et / en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd hund
BETYDNING OG BRUK
hånflir
; hånsmil
SITAT
-
ofte nok hadde Bård målt ham med hundfliren sin