hundefører
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd fører
BETYDNING OG BRUK
2
person som fører en (spesialopplært) hund
SITAT
-
hverken hund eller hundefører ville gi opp [under letingen etter det savnede barnet](Aftenposten 1960/360/13/1)