Det Norske Akademis Ordbok

humple

humple 
verb
Informasjon
BØYNINGhumplet, humplet, humpling
preteritum
humplet
perfektum partisipp
humplet
verbalsubstantiv
humpling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ho`mplə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av humpe; jf. dansk humple, nedertysk, tysk humpelen
BETYDNING OG BRUK
mest muntlig
 kjøre eller gå med sterkt humpende, skumpende bevegelser
SITATER
  • hak i hæl paa ham humplet en buskap offerkvæg
     (Ejlert Bjerke Demon 171 1921)
  • flyene er små, men rommer akkurat åtte pluss piloten og styrmann … Det humpler og hopper og rett før jungelen igjen tar over, klarer bremsene å gjøre sitt. Vi er nede!
     (op.no (Østlands-Posten) 16.04.2010)
UTTRYKK
humple og skumple
kjøre eller gå med sterkt humpende, skumpende bevegelser
  • den gamle herre humplede og skumplede bakke op og bakke ned
     (Dikken Zwilgmeyer Emerentze 4 1906)
  • det er saa deilig at ligge paa toppen av et digert høilass, bli humplet og skumplet, men ligge bløtt allikevel
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne V 186 1915)
     | bli vugget hit og dit med brå bevegelser