Det Norske Akademis Ordbok

humle

Likt stavede oppslagsord
humle 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; humlen, humler
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
humlen
ubestemt form flertall
humler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ho`mlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig opprinnelig lydord, jf. dansk humle, av gammeldansk humle, svensk humla, av gammelsvensk humbla, middelnedertysk hummele, hōmele, tysk Hummel
BETYDNING OG BRUK
zoologi
 insekt i slekten humler
SITATER
  • humlenes surren i piletræerne
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,7 284)
  • et og andet insekt – en humle eller en hveps – summede gjennem det aabne vindu
     (Jonas Lie Samlede Digterverker V 213)
  • en humle tar flugten fra løvetanden ud i rummet
     (Knut Hamsun Ringen sluttet I 38 1936)
  • humlene brummer over rød kløver
     (Johan Borgen Jenny og påfuglen 50 1949)
  • lubne humler flyr fra blomst til blomst
     (Tonje Røed Udødelig med deg LBK 2001)
  • i områder eller år med mye markmus var det … lite humler fordi markmusene hadde den leie egenskap at de plyndret humlebolene
     (Dag O. Hessen Natur 183 2008)
1.1 
i flertall
 
humler
 zoologi
 slekt av insekter i familien langtungebier med tett, hårete kropp, ofte med hvite, gule eller røde bånd på bryst og bakkropp
 | vitenskapelig navn Bombus
om eldre forhold
 sitarlignende musikkinstrument med understrenger som lager en summende lyd, spilt på med en pinne eller fjærpenn
UTTRYKK
la humla suse
 (av uviss opprinnelse)
muntlig
 skyve plikter, sorger og bekymringer til side og la tingene gå sin gang
  • han lever på andre og lar homla suse
     (A-magasinet 06.02.1932/8 Hans Backer Fürst)
  • i dag hygger vi oss. I dag er vi oss selv. I dag lar vi humla suse
     (Ola Bauer Forløperen LBK 1999)
elektrisk apparat som lager en summende tone, brukt ved øvelser i radiotelegrafi
; summer