humle
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; humlen, humler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
humlen
ubestemt form flertall
humler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ho`mlə]
ETYMOLOGI
av norrønt humli; trolig opprinnelig fra et slavisk språk
BETYDNING OG BRUK
1
botanikk
flerårig, særbo slyngplante i hampefamilien med håndflikete
blad, hannblomster i knippeformet og hunnblomster i kongleformet blomsterstand
| vitenskapelig navn Humulus lupulus
SITAT
-
den vilde humle spandt sit tapet om alle vægge
2
tørkede, modne (men ubefruktede) hunnblomsterstander av humle, brukt ved ølbrygging
3
foreldet, mest i bestemt form
det viktigste, det egentlige, kjernen ved noe
SITATER
-
humlen ved det [å begynne med sjektebygging] var nu, at aafjordingen kanske kunde drives bedre over i sjøbruget
-
jf.humlen [er] den, at jeg ingenting har at bekjende