Det Norske Akademis Ordbok

hulvei

hulvei 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
dyptliggende vei med høye skråninger på begge sider
 | jf. hul
SITATER
  • nedgangene til gaardstunene var dybe opmaagede hulveje
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 2 1883)
  • [man] glædet sig til at høre Gunlaugs mægtige røst larme i hulvejen
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 344)
  • han tok på måfå en hulvei, som steg mellem lave bakker
     (Chr. Skredsvig Romaner og fortællinger I 150)
  • hulveien, som flankertes av klipper og uigjennemtrængelig krat, kunde hurtig omdannes til et Termopylæ
     (Øvre Richter Frich Slangeblomsten fra Magdala 182 1927)
  • mellom husene på Mostamägg tar folk seg fram langs hulveier i snøen
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)