Det Norske Akademis Ordbok

hulhet

hulhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; hulheten, hulheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hulheten
ubestemt form flertall
hulheter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu:´lhet]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av hul med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være hul
1.1 
overført
 tomhet
; falskhet
 | jf. hul
SITATER
  • den gamle [tid], med sin sminke, med sit hykleri og sin hulhed
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 203 1877)
  • hulheden i hele hans færd
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 34)
  • altfor lenge hadde han stått slik og kjent hulheten i egne ord
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
2 
hulrom