huien
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hui`(ə)n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til huie
BETYDNING OG BRUK
litterært, foreldet
huiing
SITATER
-
hujen og hvin
-
ungdommens hujen og nynn