hui
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; huiet, hui 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
huiet
ubestemt form flertall
hui
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hui]
ETYMOLOGI
substantivering av hui (interjeksjon)
BETYDNING OG BRUK
huiende skrik, rop, utbrudd
SITATER
-
[forbi] skar to jagende maaker med iltre huj
-
han hørte som rop og braak og huj og skrik bakenfor sig