Det Norske Akademis Ordbok

hoværing

hoværing 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; hoværingen, hoværinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hoværingen
ubestemt form flertall
hoværinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hå:`væriŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd til stedsnavnet Hovin; annet ledd avledet av -vær med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Hovin i Telemark