Det Norske Akademis Ordbok

hovmann

hovmann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av eller etter norrønt hofmaðr
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om norske middelalderforhold
 mann, rytter som er i tjeneste hos stormann (konge eller høvding) og hører til hans følge
 | jf. hirdmann
SITATER
  • denne hovmanden i den fine røde kjortel, med sølvsporerne om fot og guldprydet belte
     (Sigrid Undset Kransen 327 1920)
  • av den mutte og ordknappe hjemmefødingen var der blit en kurteis ung hovmand
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 217 1925)
dialektalt
 kontorist, skriverkar (hos øvrighetsperson)
SITAT