Det Norske Akademis Ordbok

hovedvitne

hovedvitne 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd hoved-
BETYDNING OG BRUK
især jus
 viktigste eller særlig viktig vitne (i en rettssak)
SITAT
  • selv rettspresidenten er tydeligvis overbevist om at påtalemyndighetens hovedvitne er blitt avslørt
     (Axel Kielland La oss se på saken … 87–88 1958)