hovedstykke
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
viktigste stykke, del
av noe
EKSEMPEL
-
spaserstokken har et hovedstykke av tre og et messinghåndtak
SITATER
-
man passer, at ikke hovedstykker eller andre ujevne stykker ligge øverst
-
det store fremskytende hovedstykke [i Konstantinsbuen] er en arkiktekturspolie fra midtre keisertid
1.1
hoveddel
; hovedavdeling
SITAT
-
religionens 5 hovedstykker eller parter(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI,1 145)
2
viktigste, mest sentrale stykke, avsluttet kunstnerisk arbeid
EKSEMPLER
-
maleriet regnes som kunstnerens hovedstykke
-
orkesterets hovedstykke
SITAT
-
Bach har tenkt seg hver av messens fem hovedstykker som selvstendige kantater