Det Norske Akademis Ordbok

hovedstol

hovedstol 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hovedstolen, hovedstoler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hovedstolen
ubestemt form flertall
hovedstoler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ho:`vədstol]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk Hauptstuhl, av middelnedertysk hovetstol, annet ledd stol 'penger som lånes ut på rente'; jf. hoved- og -stol
BETYDNING OG BRUK
jus, økonomi
 (opprinnelig) lånebeløp (uten påløpne renter)